Hvorfor har Statkraft startet et karbonfangstprosjekt på Heimdal?
Statkraft startet utredningen av karbonfangst av flere årsaker. Selskapet har blant annet forpliktet seg til utslippskutt i tråd med 1,5 gradersmålet, og skal ha klimanøytral virksomhet innen 2040.
Disse forpliktelsene innebærer at vi må kutte utslipp fra vår virksomhet, både direkte og indirekte, i tillegg til å fortsette utbyggingen av fornybare energikilder. Et av områdene vi ser på nå, er hvordan vi kan redusere CO2-utslippene fra avfallsforbrenningsanlegget Heimdal Varmesentral i Trondheim.
Spørsmål og svar
Karbonfangst vil spille en viktig rolle for å få ned klimagassutslippene fra sektorer hvor det er vanskelig å redusere utslipp på andre måter, som avfallsforbrenning. Avfallsmengden kan reduseres gjennom økt gjenbruk, sortering og gjenvinning, men det vil også i framtiden være en betydelig mengde restavfall som går til forbrenning og medfører utslipp av CO2.
Dette skyldes også at ikke alt kan eller bør gjenvinnes. Forbrenning av avfall hvor vi gjenbruker varmeenergien til å varme opp Trondheim er i utgangspunktet god ressursutnyttelse. Ved å koble karbonfangst på denne prosessen vil man også kunne sikre en klimavennlig håndtering av avfall.
Les mer om hvorfor Statkraft utreder mulighetene for karbonfangst på Heimdal
Statkraft har etablert at det er mulig å realisere karbonfangst og -lagring på Heimdal, men det er fortsatt viktige forhold som må avklares før det kan besluttes å investere og starte bygningsarbeidet.
Sammen med anerkjente fagmiljøer, andre aktører innenfor avfallsforbrenningsbransjen og industrien i Midt-Norge arbeider Statkraft med å utvikle effektive løsninger for hele verdikjeden, fra fangst til permanent lagring. Fokuset i arbeidet nå er å konkretisere de ulike konseptene i verdikjeden, samtidig som kostnadsestimater oppdateres, og vi følger og bidrar til utviklingen av kommersielle forhold knyttet til karbonfangst og -lagring.
Statkraft har et sterkt fokus på sikkerhet. Derfor etableres det et tett samarbeid med myndigheter, organisasjoner, samarbeidspartnere, leverandører og lokalmiljøer for å oppnå et best mulig resultat.
Statkraft undersøker også om det er mulig å gjenbruke fanget CO2 på en klimapositiv måte.
Det er flere grunner til at karbonfangst og -lagring ikke for lengst er tatt i bruk i stor skala. De største hindringene er de store kostnadene i tillegg til teknologiske utfordringer. Statkraft jobber for å kunne realisere karbonfangst på Heimdal i løpet av 2030, men er blant annet avhengig av at det kommer på plass forutsigbare rammevilkår og kommersielle betingelser.
Foreløpige kostnadsoverslag viser at investeringskostnaden, som omfatter fangstanlegg, mellomlager, transport og permanent lager, vil ligge på cirka 2 – 2,5 milliarder. Årlige driftskostnader anslås til å ligge på 150 til 200 millioner. Det er fortsatt mye usikkerhet i de foreløpige beregningene og vi vil kontinuerlig utvikle estimatene etter hvert som arbeidet med karbonfangstprosjektet går videre.
Vi mener at kostnadene ved CCS-løsninger, både for fossile og biogene utslipp, bør bæres av forutsigbare og levedyktige kommersielle betingelser, ikke av subsidier. CCS må være bedriftsøkonomisk lønnsomt. Dette er avhengig av framtidige avgiftsregimer, insentiver for fjerning av biogent CO2 og muligheter for en tidsbegrenset offentlig støtte.
Per i dag er Statkraft, og andre aktører som arbeider med å utvikle CCUS-prosjekter, avhengig av offentlig støtte, både til utredning, investering og drift.
Uavhengig av forutsigbare og levedyktige kommersielle betingelser, som må komme på plass, antas det at det vil ta tid før teknologi og marked er utviklet nok til at man kan klare seg uten en form for offentlig støtte for å realisere et anlegg i 2030. Økonomi er trolig hovedutfordringen som må løses om et CCS-anlegg noen gang skal kunne realiseres på Heimdal.
Statkraft er en aktør som ønsker å bidra til, samt skape utvikling. Samtidig må vi vurdere helheten i ethvert prosjekt der lønnsomhet er en viktig forutsetning som må legges til grunn. Staten som eier av Statkraft, stiller krav til at vi driver lønnsomt. Overskuddet fra Statkraft utbetales som utbytte til staten. Staten kan da selv bestemme om de vil gi støtte til karbonfangst og -lagring.