Mest mulig lokalt brensel
Vi kjøper fortrinnsvis lokalt, og det har vi lykkes med for de fleste av våre norske bioanlegg. Da bidrar vi til å minimere transport/logistikk, bedre økonomi for selger og kjøper, samt til lokal verdiskapning. Dette tror vi er en god langsiktig løsning.
Vi kjøper ulike typer biobrensel. Jomfruelig skogsflis/bark, bioolje og biogass. Det benyttes helt klart mest av førstnevnte. Bioolje benyttes i Ås, Sandefjord og i Trondheim.
Råstoffkvaliteter som brukes til brensel
Våre anlegg er relativt store i norsk sammenheng. Vi har også nye og fleksible anlegg som takler ulike råstoffkvaliteter.
I de fleste anlegg så har vi nå endt opp med en miks av heltreflis (hele lauvtrær som er fliset med greiner på) og bark. Vi benytter noe GROT (Greiner og topper) også der det er tilgjengelig. Dette er kvaliteter som i hovedsak går til bioenergi, og møter ikke konkurranse fra papir og masseindustrien. Vi benytter bark til å justere fuktigheten på blandingen slik at den blir optimal for å utnytte røykgasskondenseringen der vi har dette. Denne utnyttes best når blandingen har ca 50 % fuktighet. Trenger vi å justere fuktigheten noe ned, så kjøper vi også noe flis av gran/furu, kalt stammevedsflis.
800 000 trær i året
Omregnet i hele trær, kjøper Statkraft 800.000 lauvtrær i året. I tillegg kommer bark og briketter. Det aller meste kommer fra skogstynning, skogpleie, rydding av kraftgater, rydding av åkerkanter som gir mer dyrkbar mark, rydding av veikanter og skogsveier, pleiing av kulturlandskap og rydding av areal til annet bruk. Mange steder vokser skogen igjen, og det blir dårlig vilkår for hvert enkelt tre. Mye skog råtner også på rot for det er ingen som pleier den.
Karbonnøytralt kretsløp
Flis er karbonnøytralt. Det betyr at aktiviteten i sum ikke fører til økt CO2-innhold i atmosfæren. Skogen har fått en ny viktig rolle etterhvert som fokuset på CO2 har økt. Hvert eneste tre binder/lagrer CO2, også etter hogst, når treet blir til f.eks bygningsmaterialer. Det er først når treet råtner eller brennes, slik som når Statkraft brenner flis, at karbonet frigøres og CO2 slippes ut i atmosfæren. Da frigøres CO2 som var bundet i treet, samtidig vil et nytt tre vokse opp og ta opp like mye CO2. Slik får vi et karbonkretsløp som går i null og er i balanse. I Norge gjør vi det enda litt bedre; vi planter flere trær enn vi hugger.
Med utviklingen av teknologi for karbonfangst og -lagring kan våre forbrenningsanlegg komme til å spille en viktig rolle som punktutslipp av CO2. Slike punktutslipp er nødvendig for å få til effektiv fangst av CO2.