Fra kloakk til fjernvarme

I tett samarbeid mellom Trondheim kommune og Statkrafts virksomhet med fjernvarme og overskuddsenergi, gjenbrukes metangass fra kloakken slik at ingen ressurser går til spille. Som et eksempel kan vi si at hele 450 leiligheter får varmen sin fra kloakken.  

Fjernvarme er det samme som vannbåren varme, en totalleverandør av oppvarming.

Renseanlegg inne i fjellet

Trondheim er en “fjernvarmeby”. Her utnyttes lokal overskuddsenergi til både oppvarming, tappevann, byggvarme, snøsmelting og kjøling.

Ladehammeren Renseanlegg ligger langs fjorden på Ladehammeren i Trondheim. På utsiden finner vi flere teglsteinsbygninger som passer godt inn i landskapet. Man kunne lures til å tro at dette var selve renseanlegget, men slik er det ikke. Rensingen foregår inne i fjellet bak. 

Inne i fjellet er det gravd ut enorme bunkere, haller og tunneler med imponerende dimensjoner. Utgravingen ble i hovedsak gjennomført av tyskerne under andre verdenskrig. I den innerste hallen kommer det en elv av kloakk inn til renseanlegget. Det er kloakken fra den delen av Trondheims befolkning som bor på østsiden av Nidelva.

Bli med på hele renseprosessen, og lær om hvordan Trondheims befolkning bidrar til at byen oppvarmes med fjernvarme!

Les mer: Når søpla blir til oppvarming – en av de mest klimavennlige måtene vi kan håndtere avfallet vårt på.

_{T.v.: En elv av kloakk ankommer renseanlegget}

_{T.h: Først går kloakken til mekanisk rensing, som fjerner de største partiklene fra massen.}

Renseprosessen

• Første stopp i renseprosessen er mekanisk rensing. 
  Store rister samler opp alle partikler som er større enn 3 mm. Det betyr for det meste skittent dopapir og noen Q-tips. Vannet klemmes ut og transporteres til Heimdal varmesentral hvor det brennes og blir til fjernvarme. Kloakken ser nå ut som brunt sølevann.
• Herfra går kloakken videre til kjemisk rensing. 
  Her tilsettes aluminium og et hjelpestoff som gjør at partiklene i kloakken binder seg til hverandre. Etter hvert blir de så store at de faller til bunnen, og derfra samles de opp og transporteres til pasteurisering.
• Fra kjemisk rensing blir kloakkmassen pasteurisert med fjernvarme.
  Oppvarming fra fjernvarme er sentralt for å få til pasteuriseringen. “Pasteurisening” innebærer nemlig at massen varmes av fjernvarme til 65 grader i en time. Dette dreper virus, egg og bakterier. 

_{T.v.: Toalettpapiret brennes i fjernvarmeanlegget på Heimdal}

_{T.h: Kjemisk rensing foregår  for det meste "under gulvet".}

• Massen overføres deretter til råtnetankene. 
  Kloakkmassen fungerer som mat for bakteriekulturen som lever i tankene. Disse bakteriene produserer metangass. Gassen brennes i en gasskjel, og herfra produseres fjernvarme til pasteuriseringen – og til det ordinære fjernvarmenettet som varmer opp byens befolkning.
• Kloakkmassen ligger i råtnetanken i 30 dager. 
  Etter 30 dager har massen blitt til biogjødsel og blir brukt som jordforbedring. Innholdet i kloakken blir altså gjenbrukt og bare tilnærmet rent vann slippes ut i Trondheimsfjorden.

_{T.v.:Råtnetankene ligger på utsiden av fjellet, her produseres metangass.}

_{T.h.:I denne gasskjelen brennes metangassen.}