Når søpla blir til oppvarming

_{Noen dager kan du se røyken fra pipene til varmeanleggene, avhengig av vær- og vindforhold.}

- Hva hadde skjedd med et Norge uten forbrenningsanlegg? Alternativet er nedgraving av søppel i deponier eller opphoping. Da risikerer vi at miljøgifter fra den uønskede avfallet går ut i jorda.

På verdensbasis er kvaliteten på søppelhåndteringen varierende. Noen fokuserer på sortering og miljøvennlige løsninger. Andre har ikke kommet like langt.

– Heldigvis har både Norge og Sverige deponiforbud, og befinner seg blant de landene i Europa med lavest deponi-andel, men mange land har dessverre store mengder avfall som fortsatt går rett til deponi. Ofte svikter det på grunnleggende infrastruktur som innsamling og sortering, forklarer Gangaune.

– Europa har fokus på å redusere og avvikle deponiene som en del av den sirkulære økonomien, sier han.

Energi fra avfallsforbrenning bidrar til den sirkulære økonomien

Gjenvinningen av restavfallet vårt, i form av fjernvarme, bidrar altså til det grønne skiftet. Det legger seg under begrepet sirkulær økonomi. Den sirkulære økonomien handler om at vi skal gjenbruke så mye vi kan, så ofte som mulig, før et produkt eller et materiale til slutt ikke kan utnyttes mer.

 
Fjernvarme avlaster strømnettet

Snorre påpeker at fjernvarme i stor grad avlaster strømforbruket og strømnettet. De som bruker mye fjernvarme, bruker mindre strøm til oppvarming. I tillegg trenger man ikke å bygge ut strømnettet like mye der det allerede finnes et nettverk av fjernvarmerør.

Les mer: Ny prismodell fra 1. juli gjør det enda smartere å bruke fjernvarme

_{Heimdal Varmesentral har store, fargerike vindusflater mot E6 forbi Trondheim. Her fra innsiden av vinduene.}

Avfallsforbrenningen bidrar også med å holde renovasjonsgebyret nede.

– Renovasjonsgebyret hadde sikkert vært mye høyere uten avfallsforbrenning og energigjenvinning. Det er en vinn-vinn-situasjon, både for oss, kommunen og miljøet, sier han.

Kan fortsatt bruke mer

I dag greier vi ikke å bruke opp all fjernvarmen som produseres i Norge. Snorre, og flere som jobber med overskuddsenergi, prøver å finne ut av hvordan vi kan bruke mer.

– Vi får inn mengder med avfall som må forbrennes, og da bør denne energien enten brukes opp – eller lagres. Sistnevnte er faktisk noe vi jobber med å få til nå, sier Gangaune.

For å få maks utnyttelse av spillvarmen fra avfallsforbrenningen, bør fjernvarme brukes hele året. Snorre forteller at vi bruker mindre fjernvarme om sommeren, men at det produseres like mye likevel. Vi fyrer rett og slett for kråka.

– Fjernvarme kan også brukes til å kjøle ned bygg, litt som et gassfyrt kjøleskap. Vi jobber med å levere mer kjøling på sommeren for å utnytte spillvarmen bedre, forklarer han.

Les mer: Akkumulatortanken på Heimdalsmyra er som et batteri

_{Fra innsiden av Heimdal Varmeanlegg.}

 
Kommuner ser fordelene med fjernvarme

Tankesettet med avfallsforbrenning startet i Norge allerede på slutten av 1970-tallet. De første forbrenningsovnene kom på tidlig 80-tallet, og både Oslo og Trondheim var tidlig ute.

Snorre er glad for at det er flere og flere som ønsker å bruke fjernvarme som energikilde.

– Siden 80-tallet har de største byene utviklet et rørnett for å distribuere varme til private kunder og næringsaktører. Dette frigjør strøm til andre formål, men det trengs fortsatt betydelige mengder energi til det grønne skiftet, sier han.

Han sikter til behovet for energi til elektrifiseringen av for eksempel av biler og båttransport. Det blir også mer behov for strøm når industrien skal fase ut sine fossile energikilder.

Nå har til og med mindre byer begynt å se nytten av fjernvarme.

– Etter hvert har mindre byer kommet til, som våre anlegg i Sandefjord, Ås, Moss, Stjørdal og Harstad, i tillegg til byer og tettsteder i Sverige. Har du en viss kunde- og næringsmasse, og god bygningstetthet, så er det ofte grunnlag for å investere i fjernvarme, sier Gangaune.

Snorre Gangaune lar seg engasjere når han snakker om samfunnsutvikling og bærekraft.

– Jeg liker godt å holde på med dette fordi jeg føler det er meningsfullt. Her er jeg med på å bidra til at samfunnet utvikler seg i riktig retning med tanke på bærekraft og det store energispillet i avfallskjeden, smiler han.

_{Utsikten er god fra taket til Heimdal Varmesentral. Fra venstre: Eirik Rygvold, produksjonssjef på Heimdal Varmesentral, og Snorre Gangaune, leder av seksjonen “portefølje og strategi” for Statkraft Varme.}